ÅRET SOM KOM OG GIKK IGJEN

Året som kom gikk igjen. Sent i kveld skriver vi et nytt tall i almanakken. Det forrige gikk fort, men mest av alt gled det sakte forbi. Tøffe tak og dype daler møtte bratte fjelltopper og klatret oppover. Lykkehormonene ble ikke med videre i den første mammarusen som kom, og istedet gjemte de fine følelsene seg langt der inne. Da året begynte var en liten én ikke fyllt tre måneder ennå, og det var en litt sliten ny mamma som brukte tid på denne helomvendingen av liv og tanker som så årets lys. Nattesøvn ble til brystbetennelser og problemer med amming, og det var ikke like lett eller like lykkelig med den søte babyen på fanget som instiktene og verden rundt sier. Rutiner ble stablet på bena og de lange dagene ble formsydd oss og den lille familien vår. Men jeg har hørt at man gjerne gjør det igjen, uten motforestillinger.


Høsten kom med stødige skritt fra den minste, og endrede hverdager med steder hvor både vi og den lille plutselig skulle være hele dager borte fra hverandre. Dager jeg ikke klarte å tenke på bare måneder tidligere, men også disse kom og gikk igjen. Vi har vært tre så lenge at jeg ikke kan forestille meg noe annet, men samtidig tre så kort at jeg enkelt kan finne tilbake til den urolige ventende følelsen på både begynnelsen og slutten før han kom. Det er det første hele året det har lagt en familierytme til grunn for alle avgjørelser og vi ikke har kunnet danse alene og fritt. Men så vil man aldri bytte, så dansegulvet får vente litt til.

Jeg ønsker dere et riktig godt helt nytt år, og jeg håper at dere har lyst til å være med på fortsettelsen her inne i 2014. Jeg aner ikke hvor veien går, eller hvordan planene skal legges, men jeg har det fantastisk gøy på veien og setter umåtelig stor pris på hver og en av dere. Tusen tusen takk for alle kommentarer, for alle fine ord, for tips, for råd, for lykkeønsker og for rettelser. Jeg håper glasset er fyllt av glede og kjærlighet og at dere har hatt fine dager på vei inn i det nye året.