BARN OG INTERIØR

Jeg måtte le da jeg så at absolutt alt

(og alle) var fargekoordinert i dag. Lille w blendet inn som bare det, og med striper på stumpen og puten var det altfor morsomt. Dere vet kanskje at mitt hjerte går i blått? Tilfeldighetene spiller visst etter samme regler.

Nå skal ikke jeg prøve å starte en trend hvor barna matcher interiøret i norske hjem med det første (eller aldri!), men av og til må man bare le litt av hverdagssituasjoner som dukker opp når det kommer til barn og interiør. Ordet nei er vel et av de ordene man hører mest her hjemme om dagene. Jeg finner at det må sies sånn omtrent annenhvert sekund. Men enn så lenge går det noenlunde greit med både blomster, vaser og andre fristende gjenstander i nåbar babyhøyde. En høyde som startet på null, og nå varierer fra minutt til minutt. Der han ikke kom seg opp i dag, kommer han seg opp i morgen.

Vi har heldigvis et noe minimalistisk hjem, så det er ikke så mange ting som står fremme egentlig, noe som i grunn er like greit akkurat nå. Jeg har de siste ukene blitt helt klar for høst, og gleder meg til fredagskvelder foran peisen. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg er nesten litt lei av sommer.. Et luksusproblem av dimensjoner, jeg vet. Det viser seg visst at jeg liker de forskjellige årstidene likevel. Jeg skal prøve å huske det når det snør ned i nakken min om noen måneder.

BLUE